Å være forelder er den vanskeligste oppgave du noen gang kommer å få, men du kommer å klare det

Barns reaksjoner på skilsmisse, del 1

bilde av par som krangler med barn som ser på

 

Mange har antatt at det har blitt lettere for barn at foreldre skiller seg nå, enn hva som var tilfellet før. Forskning har dessverre vist det motsatte. Hva kan grunnen være og hvordan reagerer barna?

 


Frode Thune sier: Tidligere var tilstedeværelsen av negative ting som vold, alkoholisme og utroskap vanlige årsaker til samlivsbrudd. For mange barn kunne det derfor virke som en lettelse når foreldrene gikk fra hverandre. I dag er det ofte fraværet av det positive, som kjærlighet, nærhet og kommunikasjon som fører til skilsmisse. Fordi dagens skilsmisser går stort sett mindre dramatisk for seg, er det vanskeligere for barna og skjønne hvorfor mor og far går fra hverandre.- At mor og far ikke lenger er glad i hverandre kan være svært vanskelig å ta innover seg og kan oppleves som en uforståelig sorg, (Aftenposten 20 okt. 2011) Thuen, mener dette er hovedårsaken til at skilsmissebarn sliter mer i dag enn for 20-30 år siden. Det kan være at det er riktig. En annen grunn kan være at det før var en selvfølge at barna bodde hos mor. Nå forsøker mange å få til delte løsninger. Det fører ofte til mye krangel og mer vansker for barna.

25 000 barn hvert år i Norge
De aller fleste barn som opplever at foreldrene skiller seg klarer seg godt, men en mange sliter både når det skjer og i mange år etterpå. Hvert år opplever mellom 11 000 og 12 000 barn i Norge at foreldrene får formell skilsmisse. Da er det ikke medregnet de barna som har samboende foreldre. Når disse tas med, anslås det at ca 25 000 norske barn hvert år opplever at foreldrene går fra hverandre. Noen foreldre skilles som venner, andre som bitre fiender. Forskjellene er store både hva gjelder konfliktnivå, hvordan foreldrene takler det, hvor gamle barna er, om de ellers har det bra osv. Det er derfor umulig å si noe entydig om barns opplevelse. Denne artikkel vil ta for seg noen av barns reaksjoner på foreldrenes skilsmisse. I all hovedsak vil jeg henvise til norsk forskning på dette feltet.


Ønsker at mor og far flytter sammen igjen: I en undersøkelse i Norge ble barna spurt om hva de ville ha gjort dersom de hadde hatt en tryllestav. Nesten alle svarte da at de ønsket at mor og far skulle komme sammen igjen. Likevel la de fleste til at det nok ikke var håp om at dette kunne skje (Rød mfl, 2008).

Skoleproblemer og selvbilde: En undersøkelse gjennomført av Ingunn Størksen fra 2006 viste at ungdommenes mest fremtredende negative effekt av foreldres skilsmisse var problemer på skolen. Dette er logisk, siden det er der de er største delen av hverdagen. Ungdommene som hadde opplevd skilsmisse rapporterte i større grad enn andre at de var misfornøyd med resultater på prøver, og at de hadde vansker med å forstå undervisningen og konsentrere seg i timene. De rapporterte også mer av småkrangling med medelever og lærere. Det påvirket også ungdommenes selvbilde og velvære slik at de ble svekket.


Skilsmisse til det bedre: I noen utenlandske studier har man vist til at i de familiene hvor det er veldig høye nivåer av konflikt, så kan skilsmissen bidra til noe positivt for barna. Den nye familiesituasjonen vil da kunne føre til en større ro, stabilitet og trygghet i hverdagen. Dessverre er det slik at det ikke er tilfelle alle ganger. Skilsmissen kan også føre til enda mer konflikt og dette er selvsagt negativt for barna. I familier hvor det utøves vold har det vist seg at volden ikke avtar, men faktisk øker under og etter en skilsmisse. Dette kjenner vi igjen i Norge. I "lav-konflikt-familier", hvor skilsmissen kommer som en stor overraskelse for barna, er skilsmisse-opplevelsen også negativ for barna. Barna i disse familiene har lite å vinne, og mye å tape på at foreldrene går i fra hverandre. Det er dermed ikke sagt at en "rolig" skilsmisse er mindre komplisert for barna.


På lang sikt: I undersøkelsen til Ingunn Størksen så hun på langtidsvirkningene. Generelt var det slik at ungdommene med skilte foreldre hadde mer symptomer på angst og depresjon, i tillegg til flere tilpasningsplager (for eksempel skoleproblemer) enn andre ungdommer – selv når det hadde gått i gjennomsnitt 8 år siden skilsmissen. Dette gjaldt både for gutter og jenter.
Blant jentene så de at forskjellen mellom de som hadde opplevd skilsmisse og andre jenter, økte gjennom ungdomsårene. Dette gjaldt for symptomer på angst og depresjon, skoleproblemer og lavt velvære (hentet fra: www.sinnetshelse.no).
Skilsmissen som foreldrene kanskje tenkte skulle sette en stopper for problemene fikk altså ikke den effekten. I undersøkelse til Ingunn Størksen ble det tydelig at disse negative virkningene fortsetter mange år etter skilsmissen og faktisk øker hos jenter, men at ikke økte blant guttene.


Mulige grunner til utfrodringene: Barna blir stort sett alltid boende hos mor og kontakten med far blir som regel liten. Intensiteten i samvær med far er som regel god til å begynne med, men etter hvert er det en klar tendens at dette avtar. Dette kan forklare noen av problemene disse ungdommene har gjennom ungdomsårene. En annen forklaring kan ligge i det økonomiske og sosiale tap som kommer ved skilsmisse: At foreldrene må ha to bosted og kjøpe mye nytt fører til vanskeligere økonomiske kår. Dette merker også barna. Barn opplever ofte etter en skilsmisse at de får flere arbeidsoppgaver, mindre lommepenger og de deltar mindre i organiserte aktiviteter. Barna mister også en del sosialt fordi de må flytte fra venner og trygge omgivelser. De mister også den nære kontakten med en av foreldrene. Mange barn blir mer sårbare, noe som kan forklares med foreldrenes manglende og/eller konfliktfylte samarbeid (Inge Kvaran, 2008).

Flere forskningsrapporter om dette tema: En lang rekke undersøkelser viser at som gruppe kommer barn av skilte foreldre noe dårligere ut på ulike psykososiale faktorer enn barn som vokser opp uten slike erfaringer (Amato, 2001; Emery, 1999; Wallerstein & Kelley, 1980; Wallestein, Lewis & Blakeslee, 2000, Breidablikk og Meland, 1999; Hansagi, Brant og Andreasson, 2000; Nævdal & Thuen, 2004; Breivik & Olweus, 2006). Det finnes likevel undersøkelser som viser at barn også kan få det bedre etter at foreldrene flytter fra hverandre (Ahrons og Rogers, 1987; Øberg og Øberg, 1987; Moxnes, Haugen og Holter, 1999).

 

Det er to artikler til om dette tema. Klikk på "Foreldrerollen" for å finne frem til dem


Litteraturliste:
Kvaran Inge, 2008, Skilsmisse sett med barns øyne – barns sårbarhet og håndtering, NTNU, Dr. polit. avhandling
Røed Per Arne, Ekeland Tor-Johan, Thuen Frode, 2008, Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd: Problemforståelse og følelsesmessige reaksjoner, Tidskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 5, s 555-562.
Amato, P. R. (2001). Children of divorce in the 1990s. An Update of the Amato and Keith (1991) meta analysis. Journal of Family Psychology, 15, 355–370.
Ahrons, C. R. & Rodgers, R. H. (1987). Divorced families. A multidisciplinary developmental view. New York: Norton.
Breidablikk, H.J. & Meland, E. (1999). Familieoppløsning i barndom – helse og helseatferd i ungdommen. Tidsskrift for Den norske lægeforening , 119, 2331–2335.
Breivik, K. & Olweus, D. (2006). Adolescent's adjustment in four post-divorce family structures single mother, stepfather, joint physical custody and single father families. Journal of Divorce & Remarriage, 44, 99–124.
Emery, R. (1999). Marriage, divorce, and children's adjustment. (2nd ed.).London: Sage Publication.
Hansagi, H., Brant, L. & Andreasson, S. (2000). Parental divorce: psychosocial well-being mental health and mortality during youth and young adulthood. A longitudinal study of Swedish conscripts. European Journal of Public Health, 10, 86–92..
Moxnes, K., Haugen, G. M. D. & Holter, T. (1999). Skilsmissens virkning på barn. Foreldres oppfatning av skilsmissens konsekvenser for deres barn. Rapport. Trondheim: Allforsk.
Nævdal, F. & Thuen, F. (2004). Residence arrangements and well-being: A study of Norwegian adolescents. Scandinavian Journal of Psychology, 45, 363–371.
Wallerstein, J. & Kelly, J. B. (1980). Surviving the breakup: How children and parents cope with divorce. New York: Basic Books.
Wallerstein, J., Lewis, J. & Blakeslee, S. (2000). The unexpected legacy of divorce: A twenty-five years landmark study. New York: Hyperion.
Øberg, B. & G. Øberg (1987). Skiljas, men inte frå barnen. Båras: Natur och Kultur.