Å være forelder er den vanskeligste oppgave du noen gang kommer å få, men du kommer å klare det
Venn, forelder, eller begge deler?
Mange foreldre ønsker å være sine barns beste venn, men er det så lurt? Det er klart at det å stå langt fra sitt barn, er i hvert fall ikke så bra....
I gamle dager var svaret enkelt på hva en far skulle være: Far var sjef! Hans forhold til barna handlet i stor grad om å sette grenser. Lek og omsorg ble det lite tid til. Det var faktisk slik at man tenkte at de voksne ikke skulle leke med barna. Etter hvert ble det et skifte og den så kalte 68'er-generasjonen forkastet den autoritære farsrollen til fordel for fri barneoppdragelse. Man må nok i dag si at det var å gå fra den ene grøften til den andre. Det er med undring jeg idag hører foreldre spørre sine barn på tre år hva de som familie skal ha til middag i dag, eller hvilken butikk de skal handle i. Mange barn i dag blir stil overfor alt for mange valg. Hvilket tøy vil du ha i dag, jenta mi? Det er lurere å spørre små barn, vil du ha den røde, eller den blå genseren i dag. Barnet får velge, men ut fra noe konkret. Det er ikke slik at barn er i stand til å ta kompliserte avgjørelser, men de trenger foreldre som tar sin rolle som foreldre og tar valg ut fra kunnskap, omsorg og erfaring. Selv om vi gremmes av å se på reality serier om bortskjemte barn som har fått alt opp i hendene, er det mange av oss som gjør nesten det samme med våre barn. Vi har en rolle som kombinert lekekamerat og butler for ungene. Årsaken er som oftest god. Man ønsker at barna skal ha det best mulig, men når det blir kombinert med dårlig samvittighet over at man ikke får nok kvalitetstid sammen med dem, er det ikke så bra. Det er flott å være en god lekekamerat for barna og det er ikke mange som trenger å bekymre seg for om de leker for mye barna sine. Barn trenger masse lek, moro, kjærlighet og omsorg. Men av og til må far og mor ta ansvar og være sjef!
Når 4-åringen nekter å pusse tenne, må foreldrene ta styringen. - Hør her sønn, vi må pusse tennene dine, ellers kommer Karius og Baktus og ødelegger tennene dine. N¨år vi er ferdig med det skal jeg lese en godnatt-historie for deg. Når 14-åringen i huset spør deg om å få øl til å ha med på klassefesten, da svarer du ikke: Klart det, jenta mi! Barn liker forutsigbarhet og trygge og klare rammer. Det blir også mindre krangling og tautrekking dersom man er tydelige konsekvente foreldre.
Man sjefer ikke bare for å sjefe, men fordi noe er lurt, eller rett. Som forelder er det viktig at man setter ned foten når det er nødvendig. Det viktigste er allikevel ikke å sette foten ned. Det går an å være tydelig og bestemt uten å være sint, men ditt barn/ungdom kommer etter all sansynlighet til å føle at du er urettferdig og dum en del ganger. Det må vi som foreldre tåle. Dine barn har behov for både vennskap og ledelse. De må ha noen å strekke seg etter, og du er den som står nærmest til å få den oppgaven. Det er i hverdagen du demonstrerer de gode verdiene og livskompetansen videre til dine barn. Det er sant at de ser hva du gjør, og ikke hører på hva du sier, dersom det er motsetning mellom de to.
Vær et forbilde som dine barn kan se opp til og strekke seg etter. For å få det til må du både være en tydelig leder og venn.